Om Peer Werner

Jeg har alltid vært fasinert av, og brydd meg om hester. Jeg har også alltid vært flink til å tegne, da jeg var tre år gammel, klarte jeg tegne såpass ”bra” at man kunne se hva jeg tegnet, og det rare er at jeg som den gang aldri hadde sett en levende hest, neste bare tegnet? – Riktig, hester. Og i dag har jeg to, en fuks mustanghoppe, Cheyenne og en beksvart araberhingst, Noir.

Som ungdom red jeg mye og hadde i blant ”hest på for”. Da jeg skulle velge yrke ble det ”reklametegner”, eller art direktor, som det heter i dag. Men skjebnen ville nå engang at det var hester jeg skulle holde på med. Jeg hadde jo hest som hobby, og for ca 15 år siden, da jeg tilfeldigvis snublet over og ble voldsomt fascinert og betatt av filosofien og resultatene man oppnådde ved Natural Horsemanship ved et besøk i Tyskland, var kortene lagt.

Siden den gang har jeg holdt helgekurs både landet rundt her hjemme og i flere andre land i Europa. Jeg har også skrevet tre bøker om temaet, og for kunder tatt inn mange ”problemhester” for å hjelpe både hest og eier gjennom årene.

I 2001 hadde jeg en alvorlig rideulykke i Spania, der jeg brakk ryggen, punkterte en lunge og slo hull på hodeskallen to steder. Jeg lå i koma i ti dager. Da jeg kom hjem etter en del uker på spansk sykehus var jeg rimelig redusert, og det gikk mange rare rykter om meg. Bl. a. at jeg satt i rullestol osv osv. Folk sluttet å ringe for å få meg til å holde kurs, og ingen ringte ang problemhester heller. Uten inntekter måtte vi flytte fra ridesenteret vi drev og selge både biler og hester for å ”overleve”. Det endte som det måtte. Med skillesmisse.

Så dro jeg til Two Creek Ranch i Wyoming, USA, som jeg er og jobber på hver høst. Der temte jeg mustanghoppa Cheyenne og tok henne med meg hjem til Norge. Dette interesserte media både i utlandet og i Norge. Og etter at Dagsrevyen, VG, Vi Menn og en rekke andre aviser og blader skrev om det, forsto folk at jeg umulig kunne være handikappet, og begynte å ringe meg for kurs og hjelp til hester igjen.

Så nå i dag er ikke ulykken noe problem lenger. Stallen min her ved Elverum er nesten alltid godt fylt opp med hester og jeg reiser og holder kurs som aldri før. Ukekursene jeg har i Alvdal på sommeren er også populære.

Natural Horsemanship

Måten jeg omgås og trener hester på er etter prinsippene i Natural Horsemanship. Og det dreier seg ikke bare om en treningsmetode, men om hele hesten hverdag, dvs at den får være ute mest mulig, har ”kamerater” å leke med, minimalt bruk av dekken osv. Prøver kort og godt å gi hestene et så naturlig liv for dem som mulig!

Og her gjør mange i beste mening flere feil og gir hesten sin et liv basert på egne forutsetninger og behov. Vi tror, eller har lært/vært påvirket av andre, at siden vi oppfatter og føler det sånn eller sånn, så må jo hesten gjøre det samme, for vi er jo i samme verden. Feil. Hesten oppfatter, sanser sine omgivelser og har helt andre behov enn oss.

Hester gjør ikke feil, de gjør bare det som er riktig og naturlig å gjøre for hester å gjøre i situasjonen de er i. Så lenge hester har eksistert har de hatt en lite hyggelig oppgave her på jorda; å være mat for andre dyr. Utfra det har de utviklet instinkter sanser som hjelper dem å overleve.

Om vi da forstår, respekterer og tar hensyn til hesters væremåte og behov og påvirker de på samme måte som hester gjør med hverandre, vil vi oppdage hvor enkelt det er å gjøre dem trygge, få de til å forstå og interesserte i å gjøre det vi ber dem om.

NH burde være grunnlaget for all omgang med hest enten man driver med trav, kjøring, dressur, sprang, western eller tur-riding. Om hesten er ung eller gammel, hoppe, vallak eller hingst har de en fellesnevner; De er alle hester, og en hest er en hest uansett hva vi bruker den til. Og alle hester forstår hverandre, og da også prinsippene i NH som er basert på hesters måte å kommunisere på.

Tenk over at vold og tvang begynner der tålmodighet og kunnskap slutter…